Nettlesaren fungerer via ei PAC-fil. E-postklienten kan derimot ikkje kople til IMAP. Det er ingen motsetnad: nettlesaren og e-postklienten ber om ulike tenester gjennom ulike konfigurasjonsgrensesnitt.

IMAP er ikkje ein vanleg HTTP-førespurnad. Klienten treng ei rute som kan frakte e-postprotokollen hans, til dømes ein støtta HTTP CONNECT-tunnel eller SOCKS-tilkopling. Proxyen må også tillate målet og porten.

Kontroller den faktiske støtta i e-postbiblioteket

IMAP-leverandøren i gjeldande Angus Mail dokumenterer vert, port og kontoeigenskapar for HTTP-proxyen, samt SOCKS-relaterte innstillingar. Bruk dokumentasjonen for den installerte leverandøren og protokollen. Det gamle rådet om at JavaMail aldri kan bruke ein HTTP-proxy, skildrar ei anna kapasitetsgrense.

Eit plausibelt eigenskapsnamn er ikkje nok. Den sikra IMAP-protokollen kan krevje det tilsvarande eigenskapsprefikset, og ein vilkårleg HTTP-proxyeigenskap som ein annan Java-klient brukar, blir ikkje nødvendigvis lesen av e-postleverandøren.

PAC-oppdaging er ein annan funksjon

PAC-URL-en til nettlesaren er konfigurasjonsdata, ikkje adressa til ein IMAP-tenar eller ein videresendande proxy. Fastset den støtta proxyruta for e-postmålet i staden for å bytte ut e-postverten med den URL-en.

Skil så kontoane. Proxy-legitimasjon autoriserer mellomleddet; e-postkontoen autoriserer tilgang til postboksen. Eit gyldig postboks-passord kan ikkje reparere ein avvist CONNECT-førespurnad.

Hald TLS-verifiseringa for e-post på gjennom den støtta tunnelen. Viss den autoriserte proxyen ikkje tillèt den nødvendige e-postporten, be om den godkjende tilgangsordninga. Å endre portetiketten eller proxyskjemaet kan ikkje gjere ei inkompatibel eller avvist tilkopling tillaten.

Relaterte artiklar