Du set opp ein proxy, vitjar ei IP-kontrollside og ser ei anna adresse. Deretter opnar du Wi-Fi-detaljane på datamaskinen og finn den same gamle adressa. Ingenting treng å vere øydelagt.

Den lokale adressa til eininga di
Ho identifiserer eininga på nettet du kopla til.
Den utoverretta adressa til rutaren din
Høyrer til den vanlege sambindinga som forlèt nettet.
Utgangsadressa til proxyen
Blir brukt på sambindinga som målet får via proxyvegen.

Ei proxy-innstilling i nettlesaren ber ikkje Wi-Fi-rutaren din om å nummerere datamaskinen på nytt. Ho ber heller ikkje nødvendigvis internettleverandøren din om ei anna adresse. Nettlesaren koplar til ein mellommann, som gjer den seinare sambindinga til målet.

Difor er eit IP-kontrollnettstad nyttig prov for den nettlesarførespurnaden, medan Wi-Fi-innstillingane framleis er nyttig prov for det lokale nettet. Eit program som ikkje brukar proxyen, kan framleis gå ut via den vanlege rutarvegen.

Oppgi kva adresse du må endre før du redigerer nettverksinnstillingar. Viss målet er utgangen nettstaden ser, vel eit endepunkt som er kompatibelt med programmet, med offentlege kandidatar i lista over gratis proxyar. Å endre ei lokal statisk adresse løyser vanlegvis eit anna problem og kan bryte ei sambinding som elles fungerer.

Relaterte artiklar