var address = new java.net.InetSocketAddress("proxy.example", 8080);
var tokenProxy = new com.azure.core.http.ProxyOptions(
    com.azure.core.http.ProxyOptions.Type.HTTP, address);
var tokenHttp = new com.azure.core.http.netty.NettyAsyncHttpClientBuilder()
    .proxy(tokenProxy).build();
var credential = new com.azure.identity.ClientSecretCredentialBuilder()
    .tenantId(tenantId).clientId(clientId).clientSecret(clientSecret)
    .httpClient(tokenHttp).build();

String[] scopes = {"https://graph.microsoft.com/.default"};
String[] allowedHosts = {"graph.microsoft.com"};
var auth = new com.microsoft.kiota.authentication.AzureIdentityAuthenticationProvider(
    credential, allowedHosts, scopes);
var graphHttp = com.microsoft.graph.core.requests.GraphClientFactory.create()
    .proxy(new java.net.Proxy(java.net.Proxy.Type.HTTP, address))
    .build();
var graph = new com.microsoft.graph.serviceclient.GraphServiceClient(auth, graphHttp);

Bruk eksisterende tenant-/klientlegitimasjon. Der offentlige mellomledd er tillatt for både token- og Graph-endepunktet, leverer HTTP-proxylisten kandidater til den felles kontoløse HTTP-proxyadressen. De viste public-cloud-scopene og den tillatte verten må samsvare med den tiltenkte skyutrullingen.

httpClient(tokenHttp) leverer tokenruten til Azure Identity. GraphClientFactory.create() beholder standardmellomvaren til Graph mens API-proxyen legges til; bruk den endelige graph-klienten for operasjoner.

Et autentisert mellomledd krever kontooppsett på begge rutene: Azure ProxyOptions.setCredentials og OkHttp proxyAuthenticator betjener sine respektive transporter. Et bufret token kan skjule en ikke-konfigurert tokenrute.

Behold og rydd opp egne transporter sammen med komponenten. Eldre TokenCredentialAuthProvider-byggere retter seg mot en annen SDK-generasjon.

Relaterte artikler