Hvis Ncat allerede er tilgjengelig for Windows OpenSSH, kan det levere tilkoblingen gjennom en SOCKS5-proxy. Legg til en vertsoppføring i SSH-konfigurasjonen som den OpenSSH-klienten bruker:

Host target-via-socks
    HostName ssh.example
    User user
    ProxyCommand ncat.exe --proxy-type socks5 --proxy proxy.example:1080 %h %p

Erstatt begge vertsnavnene og kontoen, og koble deretter til med ssh target-via-socks. Dette eksempelet antar at ncat.exe er i hjelperens søkesti for kjørbare filer. Ellers bruk den korrekt siterte fulle stien til den kjørbare filen, spesielt når mappen inneholder mellomrom.

Proxy-endepunktet kommer etter --proxy. OpenSSH utvider %h og %p til det endelige SSH-vertsnavnet og porten. Ncat forhandler SOCKS-tilkoblingen og bærer den resulterende bytestrømmen på standard inn- og utdata; OpenSSH fortsetter SSH-håndtrykket over den strømmen.

Det eksplisitte --proxy-type socks5 er viktig. Når det alternativet mangler, bruker Ncat en HTTP-proxy som standard, selv om den oppgitte porten er 1080. En SOCKS-lytter kan ikke utlede at en HTTP CONNECT-forespørsel var ment som SOCKS.

Dette eksempelet antar et uautentisert SOCKS-endepunkt; velg en kandidat fra SOCKS5-proxylisten bare for en offentlig SSH-destinasjon der den ruten er tillatt, og kontroller tilgangen til dens faktiske vert og port. Proxyautentisering er, når den kreves, atskilt fra den senere SSH-innloggingen. Behold verifiseringen av vertsnøkkelen til SSH-destinasjonen; å nå den via en hjelper endrer ikke identiteten som OpenSSH skal autentisere.

Relaterte artikler