Viss Ncat allereie er tilgjengeleg for Windows OpenSSH, kan det levera sambandet gjennom ein SOCKS5-proxy. Legg til ein vertsoppføring i SSH-konfigurasjonen som den OpenSSH-klienten brukar:

Host target-via-socks
    HostName ssh.example
    User user
    ProxyCommand ncat.exe --proxy-type socks5 --proxy proxy.example:1080 %h %p

Bytt ut begge vertsnamna og kontoen, og kople deretter til med ssh target-via-socks. Dette dømet føreset at ncat.exe ligg i søkjestigen for køyrbare filer hos hjelparen. Elles bruk den korrekt siterte fulle stigen til den køyrbare fila, særleg når mappa inneheld mellomrom.

Proxy-endepunktet kjem etter --proxy. OpenSSH utvidar %h og %p til det endelege SSH-vertsnamnet og porten. Ncat forhandlar SOCKS-sambandet og ber den resulterande bytestraumen på standard inn- og utdata; OpenSSH held fram SSH-handtrykket over den straumen.

Det eksplisitte --proxy-type socks5 er viktig. Når det valet manglar, brukar Ncat ein HTTP-proxy som standard, sjølv om den oppgitte porten er 1080. Ein SOCKS-lyttar kan ikkje slutte at ein HTTP CONNECT-førespurnad var meint som SOCKS.

Dette dømet føreset eit uautentisert SOCKS-endepunkt; vel ein kandidat frå SOCKS5-proxylista berre for ein offentleg SSH-destinasjon der den ruta er tillaten, og kontroller tilgangen til den faktiske verten og porten. Proxyautentisering er, når ho trengst, skild frå den seinare SSH-innlogginga. Hald på verifiseringa av vertsnøkkelen til SSH-destinasjonen; å nå han via ein hjelpar endrar ikkje identiteten som OpenSSH skal autentisere.

Relaterte artiklar