Det opprinnelige WebView2 SDK gir grensesnittet for valg og en ferdig implementasjon. Hvis CoreWebView2EnvironmentOptions ser ut til å mangle, inkluder WebView2EnvironmentOptions.h sammen med headerne som den eksisterende verten bruker.

#include <wrl.h>
#include <WebView2.h>
#include <WebView2EnvironmentOptions.h>

auto options =
    Microsoft::WRL::Make<CoreWebView2EnvironmentOptions>();

HRESULT hr = options->put_AdditionalBrowserArguments(
    L"--proxy-server=http://proxy.example.net:8080");

Etter at en mislykket HRESULT er håndtert via applikasjonens vanlige feilbane, leverer du objektet som det tredje argumentet til opprettelsen av miljøet:

hr = CreateCoreWebView2EnvironmentWithOptions(
    nullptr, userDataFolder, options.Get(), completionHandler.Get());

Her er userDataFolder og completionHandler vertens eksisterende mappeargument og miljøets fullføringshandler. Fortsett med å opprette kontrolleren fra miljøet som leveres til den handleren. For tillatte forespørsler til offentlige nettsteder kan et endepunkt fra HTTP-proxylisten fylle ut startargumentet for HTTP-proxyen.

put_AdditionalBrowserArguments erstatter den forrige argumentstrengen. Hvis verten også trenger andre nettleserflagg, bygg én mellomromsadskilt streng med alle sammen før miljøet opprettes.

Relaterte artikler