Den moderne Java-meldingsklienten for Azure Service Bus brukar AMQP. Byggjaren krev AMQP_WEB_SOCKETS når ein proxy er sett opp.

Med azure-messaging-servicebus 7.18.0 blir sendaren bygd slik:

var address = new java.net.Proxy(
    java.net.Proxy.Type.HTTP,
    new java.net.InetSocketAddress("proxy.example", 8080));

var proxy = new com.azure.core.amqp.ProxyOptions(
    com.azure.core.amqp.ProxyAuthenticationType.BASIC,
    address, proxyUser, proxyPassword);

var sender = new com.azure.messaging.servicebus.ServiceBusClientBuilder()
    .connectionString(serviceBusConnectionString)
    .transportType(com.azure.core.amqp.AmqpTransportType.AMQP_WEB_SOCKETS)
    .proxyOptions(proxy)
    .sender()
    .queueName(queueName)
    .buildClient();

Kontovariablane autentiserer seg mot ein proxy som godtek Basic. Tilkoplingsstrengen og kønamnet identifiserer framleis Service Bus-ressursen. Hald på sendaren gjennom den tiltenkte levetida og lukk han når programmet er ferdig med han.

Bruk com.azure.core.amqp.ProxyOptions her. HTTP-stakken til Azure har ein annan klasse med liknande namn for proxyval; det er ikkje typen denne byggjaren godtek.

Dette set opp meldingssambandet. Eit program som brukar sjølvstendig oppretta identitetsopplysningar, kan òg måtte setje opp HTTP-transporten for tokenet til desse opplysningane.

Gamle døme for Azure SDK 0.9 viser til ei anna klientgenerasjon. Ikkje legg til grunn at konfigurasjonskonstantane eller dei generelle HTTP-eigenskapane skildrar den moderne AMQP-byggjaren.

Relaterte artiklar