Eit PAC-resultat nemner både ein proxy og ein protokoll. Viss Firefox-installasjonen din treng SOCKS5, seia det i verdien som vert returnert:

return "SOCKS5 proxy.example:1080";

Viss PAC-policyen nyttar opne endepunkt, vel kandidatar frå SOCKS5-proxylista og hald på det eksplisitte SOCKS5-resultatet. Det generiske SOCKS-tokenet har ein kompatibilitetshistorikk. Det er ikkje ei flyttbar instruks som kvar nettlesar må tolke som den nyaste SOCKS-versjonen.

I Firefox-implementasjonen som vert granska her, koplar PAC-parsaren eksplisitt SOCKS5 til versjon 5-sokkeleverandøren og ber om vertsnamnoppløysing på serversida. Manuell proxykonfigurasjon følgjer ein eigen innstillingsveg. Eit preferansenamn frå eit manuelt oppsett bør difor ikkje handsamast som ei universell forklaring på kvart PAC-resultat.

Ta vare på den nøyaktige nettlesarversjonen, det innlasta PAC-skriptet og det returnerte tokenet i posten. Eit skript du har redigert er ikkje nødvendigvis skriptet klienten henta, og ein annan rute returnert for ein vert kan endre observasjonen.

Dette gjeld destinasjonsnamnet som er knytt til den valde SOCKS-ruta. Klienten må framleis nå endepunktet til proxyen, og andre program held på si eiga DNS-åtferd. Gjer ikkje eitt korrekt PAC-resultat til ein påstand om at alle oppslag på tvers av eininga no går eksternt.

Når konfigurasjonen må støtte fleire nettlesarar, sjekk den dokumenterte PAC-tokenstøtta deira i staden for å overføre ein detalj på Firefox-kjeldenivå til ein annan implementasjon.

Relaterte artiklar