Et PAC-resultat angir både en proxy og en protokoll. Hvis Firefox-installasjonen din trenger SOCKS5, må du si det i den returnerte verdien:

return "SOCKS5 proxy.example:1080";

Hvis PAC-regelen bruker offentlige endepunkter, velger du kandidater fra SOCKS5-proxylisten og beholder det uttrykkelige SOCKS5-resultatet. Det generelle SOCKS-tokenet har en historie med kompatibilitet. Det er ikke en overførbar instruks som enhver nettleser plikter å forstå som den nyeste SOCKS-versjonen.

I den Firefox-implementasjonen som granskes her, knytter PAC-tolkeren uttrykkelig SOCKS5 til socket-leverandøren for versjon 5 og ber om at destinasjonens vertsnavn løses på serversiden. Manuell proxyoppsett går en separat vei gjennom innstillingene. Et innstillingsnavn fra et manuelt oppsett bør derfor ikke brukes som en allmenngyldig forklaring på ethvert PAC-resultat.

Noter den nøyaktige nettleserversjonen, det innleste PAC-skriptet og det returnerte tokenet i loggen. Et skript du har redigert, er ikke nødvendigvis det skriptet klienten hentet, og en annen rute som returneres for én vert, kan endre observasjonen.

Dette handler om destinasjonsnavnet som hører til den valgte SOCKS-ruten. Klienten må fortsatt nå proxyens endepunkt, og andre programmer beholder sin egen DNS-oppførsel. Ikke gjør ett riktig PAC-resultat til en påstand om at alle oppslag på enheten nå skjer eksternt.

Når oppsettet skal støtte flere nettlesere, bør du kontrollere deres dokumenterte støtte for PAC-tokens i stedet for å flytte en detalj på kildekodenivå i Firefox over til en annen implementasjon.

Relaterte artikler