FTP-innlogging brukar ei kontrollforbinding. Deretter treng ei mappeliste eller ei nedlasting ei dataforbinding, som kan feile sjølv om innlogginga via SOCKS lukkast.

Identifiser først passiv eller aktiv modus. I passiv modus opnar klienten ei ny forbinding til adressa og porten som FTP-tenaren oppgir. Den forbindinga treng òg den tiltenkte proxy-ruta.

Ruby-sokkelintegrering

Rubys Net::FTP-API dokumenterer åtferda til forbindinga og passiv modus. Ei SOCKS-integrering må dekkje sokkelopprettinga som både kontroll- og datastien brukar; proxyinnstillinga til ein HTTP-klient andre stader konfigurerer dei ikkje.

Viss integreringa endrar sokkelåtferd globalt, gå gjennom omfanget hennar for trådar. Ein blokk rundt éin overføring kan ikkje isolere andre trådar frå endringar i delt tilstand.

Ein leverandør kan tilby eit statisk endepunkt, men det er ein tenestefunksjon og ikkje eit generelt SOCKS-krav. Der separate forbindingar kan bruke ulike utgangar, undersøk korleis FTP-tenaren knyter dataforbindinga si til den autentiserte kontrollforbindinga.

Noter trinnet som vart nådd, modusen og dataendepunktet, utan påloggingsinformasjon. Det skil ein blokkert datasti frå ei mislukka proxy-innlogging.

Relaterte artiklar