Proxy-innstillinger i Authlib: Requests kontra HTTPX

Sjekk Authlib-importen før du velger et proxy-argument. Requests- og HTTPX-integrasjonene gir ulik transportkonfigurasjon.

Requests OAuth2Session arver Session-oppførselen til Requests:

from authlib.integrations.requests_client import OAuth2Session

client = OAuth2Session(client_id=client_id)
client.proxies.update({
    "http": "http://proxy.example.net:8080",
    "https": "http://proxy.example.net:8080",
})

Den tilsvarende asynkrone HTTPX-integrasjonen tar proxy-argumentet på klientnivå ved opprettelsen:

from authlib.integrations.httpx_client import AsyncOAuth2Client

client = AsyncOAuth2Client(
    client_id=client_id,
    proxy="http://proxy.example.net:8080",
)

HTTPX-eksemplet bruker det enkle proxy-alternativet som støttes av Authlib 1.9.1. Integrasjonen sender gjenkjente transportvalg videre til den underliggende HTTP-klienten. En proxies-ordbok i Requests-stil er ikke et utbyttbart konstruktørargument. For offentlige token- og API-endepunkter på en tillatt offentlig proxy-rute tilbyr HTTP-proxy-listen kandidater for HTTP-proxy-URL-ene i begge eksemplene.

Ta vare på applikasjonens eksisterende OAuth-registrering, redirect URI, scopes og tokenhåndtering når du bruker en av konfigurasjonene. Bruk den konfigurerte klienten for token- og beskyttede ressursoperasjoner, og lukk den gjennom dens vanlige synkrone eller asynkrone livssyklus.

Rammeverkshjelpere kan opprette disse klientene på applikasjonens vegne. Undersøk hjelperens integrasjon og alternativene for klientoppretting før du sender argumenter ved forespørselstidspunktet. Et proxies-nøkkelord som en Requests-tokenforespørsel godtar, beviser ikke at en asynkron HTTPX-forespørsel godtar det.