«Halde andre brukarar ute av denne fila» og «skjule passordet for dei som administrerer denne tenaren» er to ulike krav.

Løyve, styrde påloggingsinformasjon og redigert diagnostikk hjelper med det første. Dei reduserer utilsikta avsløring gjennom konfigurasjon, tryggleikskopiar, kommandoargument og miljødump.

For det andre, spør kva desse administratørane styrer. Linux-eigenskapar og innesting kan avgrense visse rollar. Den som kan bytte ut proxyklienten, endre oppstarten eller granske køyringa, er ein annan motstandar enn ein vanleg konto som les ei fil.

Ei teneste må til slutt bruke påloggingsinformasjonen. Å kryptere han medan den brukbare dekrypteringsvegen blir liggjande under kontrollen til den same administratøren skaper ikkje den manglande grensa.

Gje ein maskin utan overvaking påloggingsinformasjon for tenesta med høveleg omfang, med separat rotasjon og tilbakekalling. Om ei operasjon må ligge utanfor administratørane på den maskina, plasser han bak ei separat styrt grense. Hald fram med å verne den lokalt lagra kopien; berre ikkje påstå at løyva hans løyser begge krava.

Relaterte artiklar