Denne sekvensen ser eksplisitt ut, men i .NET 10 endar han utan nokon proxy-legitimasjon:

proxy.Credentials = new NetworkCredential(proxyUser, proxyPassword);
proxy.UseDefaultCredentials = false;

I WebProxy-implementasjonen i .NET 10 tildeler det null til Credentials å setje UseDefaultCredentials til false. Å setje det til true vel CredentialCache.DefaultCredentials. Dei to eigenskapane styrer det same kontovalet.

For ein tenestespesifikk konto tildeler du den tiltenkte legitimasjonen utan ein seinare nullstilling:

var proxy = new WebProxy("http://proxy.example.net:8080")
{
    Credentials = new NetworkCredential(proxyUser, proxyPassword)
};

Viss eksisterande oppsettkode eksplisitt må slå av standardlegitimasjon, gjer det før du tildeler NetworkCredential. Getteren kan vere false medan ein eksplisitt legitimasjon er korrekt til stades; false tyder ikkje nødvendigvis at ingen konto er konfigurert.

Knyt dette objektet til handteraren som utfører førespurnaden. For integrert Windows-autentisering vel du i staden medvite standardlegitimasjon, ved å bruke prosessen sin gjeldande identitet.

Kontroller rekkjefølgja i objektinitialiseraren og hjelpemetodane for seinare tildelingar som erstattar den tiltenkte kontoen. Bind denne diagnosen til WebProxy-implementasjonen som vert brukt; ein eigenskap med same namn på ein HTTP-handterar kan styre eit anna autentiseringsområde.

Relaterte artiklar