Set begge rutene under initialiseringa, med IAM-autentiseringsleverandøren som faktisk vart gjeven til tenesta:

import java.net.InetSocketAddress;
import java.net.Proxy;
import com.ibm.cloud.sdk.core.http.HttpConfigOptions;

var proxy = new Proxy(
    Proxy.Type.HTTP,
    new InetSocketAddress("proxy.example.net", 8080));

authenticator.setProxy(proxy);

var options = new HttpConfigOptions.Builder()
    .proxy(proxy)
    .build();
service.configureClient(options);

Her er authenticator og service dei eksisterande objekta til applikasjonen. Bruk innstillingane før tokenhenting eller tenesteførespurnader byrjar, med vanleg sertifikatvalidering slått på. Der applikasjonen kan bruka eit offentleg HTTP-endepunkt for begge måla, finst kandidatadresser i HTTP-proxylista.

Dei to tildelingane dekkjer ulike førespurnader. authenticator.setProxy dekkjer IAM-tokenruta; service.configureClient brukar proxen på tenestetransporten. Konfigurering av den eine etablerer ikkje ruta til den andre.

Ved feil, identifiser verten som er nemnd i den mislykka førespurnaden. Vellykka tokenhenting avgrensar problemet til tenesteruta; det beviser ikkje at ruta fekk proxyinnstillingane sine.

HttpConfigOptions kjem frå IBM Java SDK Core. Når du tilpassar eit gammalt ConversationService-døme, bruk Core-pakken og tenestegenerasjonen applikasjonen har valt, i staden for å kopiera ein eldre tenestespesifikk nettverksklasse.

Relaterte artiklar