«FTP-proxy» kan betegne en gateway som selv snakker FTP. Å koble til den er annerledes enn å spørre en HTTP-proxy om CONNECT eller å be en SOCKS-tjener åpne en TCP-destinasjon.

Gatewayen trenger målverten og kontoen, og kan først trenge sin egen innlogging. Produkter uttrykker den samtalen på forskjellige måter:

OrdningVanlig kommandofasong
Målet kodet i et brukernavnUSER target-user@target-host
Egen gateway-innloggingGateway USER/PASS, deretter målinnloggingen
Eksplisitt destinasjonskommandoSITE target-host eller OPEN target-host, deretter den påkrevde innloggingen

Dette er familier av konvensjoner, ikke én standardsekvens for hver gateway. Velg metoden som er dokumentert av administratoren og støttet av klienten.

Hold begge kontoene synlige i oppsettet

Målets FTP-passord og gatewayens passord kan være forskjellige. Noen gatewayer slår dem sammen i én USER/PASS-representasjon; andre krever separate utvekslinger. Å sette alle verdier i én streng kan ikke gjenskape en klient som må sende flere kommandoer.

Dette forklarer en nyttig grense i eldre FtpWebRequest-kode. En vanlig FTP-tilkobling til gatewayen, med et gatewayspesifikt brukernavn, kan passe noen USER/PASS-ordninger. En gateway som krever en egen SITE- eller OPEN-samtale, trenger en klient som faktisk støtter den flyten. Proxy-egenskapen i WebRequest er igjen et annet grensesnitt.

WinSCP tilbyr for eksempel egne FTP-proxy-innloggingsmetoder i stedet for å behandle alle gatewayer som ett vertsfelt. De numeriske råinnstillingsverdiene hører til dets dokumenterte API; bruk metodenavnet og den tiltenkte samtalen når du gjennomgår en konfigurasjon.

Etter innlogging trenger filoverføringen fortsatt FTP-dataforbindelsen og den valgte TLS-modusen. En vellykket innlogging på kontrollkanalen er starten på den ruten, ikke bevis for at enhver dataoverføring allerede er tillatt.

Relaterte artikler