Et lokalt dokument kan fortsatt utløse 407 under konverteringen. XML-en kan referere til en DTD, et skjema eller en entitet, og en renderer kan hente stilark eller bilder. Klienten som svikter, kan befinne seg inne i denne parseren etter at den opprinnelige nedlastingen er fullført.

Ta vare på unntaksstakken og den etterspurte URI-en, og sammenhold dem med inndatadeklarasjoner eller ressurssreferanser. En DTD-forespørsel til en standardvert er en annen operasjon enn sideforespørselen. Konvertering fra HTML til PDF kan også svikte mens eksterne ressurser hentes.

For en .NET XmlReader-inndata der kontrakten forbyr DTD-er og ekstern oppløsning, bruk:

var settings = new XmlReaderSettings
{
    DtdProcessing = DtdProcessing.Prohibit,
    XmlResolver = null
};

Overlever disse innstillingene til komponenten som faktisk parser dokumentet. DtdProcessing bestemmer hvordan en DTD håndteres; XmlResolver styrer ekstern tilgang. Prohibit avviser et dokument med en DTD—det fjerner ikke deklarasjonen. Dersom arbeidsflyten krever en, velg godkjent lokal oppløsning eller en eksplisitt rutet resolver.

Hold standardverdiene knyttet til API-et og kjøretiden. XmlReaderSettings bruker Prohibit som standard, og standardresolveren ble endret til null fra .NET Framework 4.5.2. En tredjepartskonverterer kan overstyre dem eller bruke en annen parser.

Å endre en XHTML-deklarasjon til en HTML-doctype kan påvirke én konverterer, men konfigurerer ikke proxyen dens. Fastsett de nødvendige ressursene og lastingspolicyen deres; autentisering på klienten for den første siden autentiserer ikke denne andre klienten.

Relaterte artikler