Å leggje "proxy" til løyva til ei utviding gjer ikkje JavaScript på ein nettstad om til utvidingskode.

Sjekk kvar den feilande setninga faktisk køyrer. Ei vanleg side, eit injisert sideskript, eit innhaldsskript og ei side eller ein service worker som utvidinga eig, har ulik API-tilgang. Å laste sida på nytt er ikkje ein påliteleg måte å identifisere den grensa på.

Plasser den privilegerte proxy-operasjonen i ein støtta utvidingskontekst, og kommuniser ved behov gjennom den dokumenterte meldingsmekanismen til utvidinga. Utvidinga treng framleis den rette løyva.

Hald operasjonen strengt avgrensa. Eit innhaldsskript bør ikkje vidaresende vilkårlege førespurnader frå ein kva som helst nettstad for å omkonfigurere proxyen til nettlesaren utan utvidinga si eiga validering og eit brukarretta føremål.

Viss API-et finst, men innstillinga ikkje slår gjennom, er det eit anna problem: undersøk asynkrone feil, omfang og faktisk kontroll. Eit udefinert API-objekt peikar først på tilgjenge og køyretidskontekst, ikkje på om den eksterne proxy-IP-en godtar tilkoplingar.

Relaterte artiklar