Å legge "proxy" til en utvidelses tillatelser gjør ikke et nettsteds JavaScript om til utvidelseskode.

Sjekk hvor den feilende setningen faktisk kjører. En vanlig side, et injisert sideskript, et innholdsskript og en side eller service worker som eies av utvidelsen, har ulik API-tilgang. En sidelasting på nytt er ikke en pålitelig måte å identifisere den grensen på.

Plasser den privilegerte proxy-operasjonen i en støttet utvidelseskontekst, og kommuniser ved behov gjennom utvidelsens dokumenterte meldingsmekanisme. Utvidelsen trenger fortsatt den riktige tillatelsen.

Hold operasjonen strengt avgrenset. Et innholdsskript bør ikke videresende vilkårlige forespørsler fra et hvilket som helst nettsted for å omkonfigurere nettleserens proxy uten utvidelsens egen validering og et brukervendt formål.

Hvis API-et finnes, men innstillingen ikke trer i kraft, er det et annet problem: undersøk asynkrone feil, omfang og faktisk kontroll. Et udefinert API-objekt peker først på tilgjengelighet og kjøretidskontekst, ikke på hvorvidt den eksterne proxy-IP-en godtar tilkoblinger.

Relaterte artikler