En IP og port fra en proxy-liste angir vanligvis et sted applikasjonen din kobler til. De er ikke en offentlig port reservert for at andre skal nå datamaskinen din.

Forskjellen betyr noe hvis du vil motta en innkommende forbindelse. En utgående proxy-forespørsel sier i praksis: koble til denne destinasjonen på mine vegne. En offentlig lytter krever at mellomleddet godtar noen andres forbindelse og knytter den til tjenesten din.

Se etter en ekte innkommende funksjon

HTTP CONNECT bygger en tunnel mot destinasjonen som er nevnt i forespørselen. Den ber ikke proxyen publisere en vilkårlig lyttende port på dine vegne.

SOCKS5 definerer en egen BIND-kommando. Protokollens BIND-utveksling gir et bundet endepunkt og rapporterer senere en innkommende forbindelse. Det er ikke den vanlige CONNECT-kommandoen en nettklient bruker. En tjeneste som annonserer SOCKS5-støtte, kan begrense eller utelate kommandoen; klientprogramvaren må også støtte utvekslingen som er ment.

Selv en vellykket BIND-forhandling er ikke et løfte om en permanent, allment publisert port. Tjenestens policy, forventet motpart, levetid og den omkringliggende nettverksveien teller fortsatt.

En HTTP-proxy er ikke en SSH-server

SSH-viderekobling er en annen måte en operatør uttrykkelig kan gi innkommende tilgang. Det krever en SSH-tjeneste, en konto og tillatelse til viderekobling. Å peke en SSH-kommando mot en offentlig HTTP-proxy-port kan ikke skape disse egenskapene.

Før du velger en tjeneste, må du fastslå retningen du trenger: utgående forespørsler gjennom en annen utgang, eller innkommende forbindelser til en applikasjon du driver. Hvis det er det siste, se etter en dokumentert innkommende viderekoblingsfunksjon innenfor en ordning du kontrollerer. En vanlig rad i en proxy-liste beviser ikke at funksjonen finnes.

Relaterte artikler