Tinyproxy-destinasjonsfiltre, klient-ACL-er og CONNECT-porter

En Allow-linje i Tinyproxy svarer på hvem som kan bruke proxyen. Det betyr ikke at disse klientene bare kan nå verten som står skrevet der. Destinasjonsfiltrering er en egen innstilling.

For en proxy som er ment å nå én navngitt tjeneste, kan filteret fungere som en tillatelsesliste:

Filter "/etc/tinyproxy/allowed-hosts"
FilterDefaultDeny Yes
FilterURLs No

Filen inneholder da destinasjonsmønstrene som er tillatt av filtersyntaksen du valgte. Hold et smalt, nøyaktig vertsmønster, og kontroller den konfigurerte FilterType før du velger ankere for regulære uttrykk eller jokertegnsyntaks. Et mønster skrevet for én modus kan bety noe annet i en annen.

Det finnes tre forskjellige kontroller

• Klientreglene Allow/Deny begrenser kildeklienter.
• Destinasjonsfiltrering begrenser den forespurte verten eller URL-en.
• ConnectPort begrenser CONNECT-destinasjonsporter.

Tinyproxy-manualen dokumenterer disse hver for seg. Et destinasjonsfilter legger ikke til proxyautentisering, og en porttillatelse begrenser ikke forespørsler til ett vertsnavn.

For HTTPS gjennom en vanlig tunnel, arbeid med destinasjonsverten. Den krypterte forespørselsstien er ikke tilgjengelig som vanlig proxy-synlig tekst, så et stiuttrykk som virker for klartekst-HTTP, bør ikke antas å inspisere stier på HTTPS-sider.

Tenk også på nettstedets avhengigheter. Én side kan hente bilder eller autentisere via andre verter. Legg bare til destinasjonene som faktisk trengs; å gjøre en nøyaktig vertsregel om til et bredt suffiks for å rette ett manglende bilde kan tillate mye mer trafikk. Hold listen forståelig nok til at hver tillatt destinasjon har en grunn.