Å setje ein HTTP-proxy for HTTP-skjemaet konfigurerer ikkje nødvendigvis ein HTTPS-førespurnad. I LWP avgjer skjemaet i den førespurde URL-en kva proxy-tildeling som blir slått opp.

Eit eksplisitt felles endepunkt kan tildelast begge skjema:

use LWP::UserAgent;

my $ua = LWP::UserAgent->new(timeout => 15);
$ua->proxy(['http', 'https'], 'http://proxy.example.net:8080');
my $response = $ua->get('https://example.com/');

For tillatne offentlege førespurnader tilbyr HTTP-proxylista kandidatar for den felles LWP-proxy-URL-en. Destinasjonen er HTTPS medan proxy-URL-en er HTTP. Det er eit vanleg CONNECT-oppsett, ikkje ein grunn til å gje proxy-skjemaet nytt namn til HTTPS.

Viss applikasjonen skal lese proxy-miljøvariablar, vel du den oppdaginga via env_proxy. Ein variabel som finst i skalet, er ubrukeleg viss denne klienten aldri importerer han. Undersøk den relevante HTTPS-innstillinga og omgåingsreglane, ikkje berre HTTP-verdien.

Hald den valde konfigurasjonskjelda medviten. Import av miljøinnstillingar etter ei eksplisitt tildeling kan gjere at resultatet avvik frå endepunktet koden tilsynelatande vel.

Sertifikattillit og nettstadautentisering held fram med å vere skilde frå proxy-ruting. Diagnostiser ei direkte tilkopling, ei proxyavvising og ein seinare TLS-feil i sine eigne stadium i staden for å byte ut alle innstillingar på ein gong.

Relaterte artiklar