Å be en SOCKS-proxy om å koble til et vertsnavn er ikke det samme som å be den returnere DNS-postene til dette vertsnavnet.

Proxyen kan slå opp navnet som en del av å etablere den forespurte forbindelsen. Den kan også sende oppgaven videre til en annen passende oppstrøms. Klienten mottar et SOCKS-svar som beskriver forbindelsesresultatet, ikke et generelt DNS-svar.

For CONNECT beskriver svarets bundne adresse og port serverbindingen slik protokollen definerer den. Ikke behandle BND.ADDR som en lovet kopi av destinasjonens oppslåtte IP.

Hvis applikasjonen bare trenger forbindelsen, kan den bruke den resulterende strømmen uten å vite hvilken destinasjonsadresse proxyen valgte. Hvis den trenger selve DNS-dataene, velg et faktisk DNS-kapabelt grensesnitt med den tiltenkte resolverplasseringen og -policyen.

Denne forskjellen forhindrer også en misvisende IP-sjekk: proxyens bundne adresse, en destinasjons-IP og den offentlige utgangen som nettstedet ser er forskjellige verdier. Man bør ikke kalle den ene for den andre bare fordi den dukket opp i samme håndtrykk.

Relaterte artikler