Å be ein SOCKS-proxy om å kopla til eit vertsnamn er ikkje det same som å be han returnera DNS-postane til dette vertsnamnet.

Proxyen kan slå opp namnet som ein del av å etablera den førespurde sambindinga. Han kan også senda oppgåva vidare til ein annan høveleg oppstraums. Klienten mottek eit SOCKS-svar som skildrar sambindingsresultatet, ikkje eit generelt DNS-svar.

For CONNECT skildrar den bundne adressa og porten i svaret serverbindinga slik protokollen definerer ho. Ikkje handsam BND.ADDR som ein lova kopi av den oppslåtte IP-en til destinasjonen.

Om applikasjonen berre treng sambindinga, kan han bruka den resulterande straumen utan å vita kva destinasjonsadresse proxyen valde. Om han treng sjølve DNS-dataa, vel eit faktisk DNS-kapabelt grensesnitt med den tiltenkte resolverplasseringa og -policyen.

Denne skilnaden hindrar også ein misvisande IP-sjekk: den bundne adressa til proxyen, ein destinasjons-IP og den offentlege utgangen som nettstaden ser er ulike verdiar. Ein bør ikkje kalla den eine for den andre berre fordi han dukka opp i same handtrykk.

Relaterte artiklar