To kommandoer som begge «åpner en URL», kan i Emacs ta ulike veier.

Den ene kan overlate URL-en til en ekstern nettleser. Nettleseren bruker da sin egen proxykonfigurasjon. Den andre kan hente ressursen gjennom URL-biblioteket i Emacs. Nettleserens vellykkede forespørsel sier lite om den andre veien.

URL-biblioteket dokumenterer miljøvariablene for proxy og Lisp-alternativet url-proxy-services. En grunnleggende eksplisitt konfigurasjon har denne formen:

(setq url-proxy-services
      '(("http" . "proxy.example:8080")
        ("https" . "proxy.example:8080")))

Skjemanavnene velger målprotokollen. Proxyverdiene er endepunktformatet som dette alternativet forventer, ikke en URL til et PAC-skript. For tillatte offentlige HTTP-ruter tar du verten og porten fra en kandidat i HTTP-proxylisten.

Denne innstillingen gjelder klienter som bruker det biblioteket. En pakke som kaller en ekstern Git-kjørbar fil, har for eksempel en annen nettverksvei. Fastslå operasjonen før du antar at all nettverksbruk i Emacs deler én konfigurasjon.

På Windows bør du unngå å behandle et registerlesende utdrag fra en gammel tredjepartspakke som en generell løsning på PAC-evaluering, påloggingsinformasjon og skiftende nettverkspolicy. Fastslå først om et fast endepunkt eller bibliotekets dokumenterte miljøkonfigurasjon oppfyller det faktiske kravet.

Relaterte artikler