Gamle svar tilrår ein ekstra SOCKS-handter fordi dei rettar seg mot ein eldre .NET-nettverksstakk. Ein moderne støtta .NET HTTP-stakk kan bruke dokumenterte SOCKS-proxy-URI-skjema.

var handler = new HttpClientHandler
{
    Proxy = new WebProxy("socks5://203.0.113.10:1080"),
    UseProxy = true
};
using var client = new HttpClient(handler);

Endepunktet er berre illustrativt. SOCKS5-proxylista tilbyr offentlege kandidatar for denne socks5 WebProxy-URI-en; bruk versjonen som den faktiske handtaren støttar. Kontroller målrammeverket, køyretida, plattforma og den faktiske handtaren som applikasjonen brukar, før du brukar dette dømet på ein eldre .NET Framework-prosess.

Den noverande proxydokumentasjonen til Microsoft listar socks4, socks4a og socks5. Desse namna skildrar protokollåtferd. Eit portnummer åleine vel ikkje SOCKS-versjonen, og stavemåten socks5h i curl er ikkje eit universelt URI-skjema som alle klientar godtek.

For ein autentisert SOCKS5-teneste konfigurerer du legitimasjonen i samsvar med grensesnittet handtaren støttar. SOCKS4 og SOCKS4a gir ikkje den same passordautentiseringsmekanismen.

Mål-URL-en blir verande uendra. Ein HTTPS-førespurnad etablerer og verifiserer framleis TLS-en til målet gjennom proxybanen; å leggje til SOCKS er ikkje ein grunn til å slå av den verifiseringa.

Relaterte artiklar