DNF-proxystandarder og overstyringer per depot
Kommandonavnet yum kan vise til ulike generasjoner pakkebehandlere. Bruk proxyinnstillingene til den installerte implementasjonen, og skill proxy-påloggingsinformasjon fra depotets påloggingsinformasjon.
En kommando med navnet yum angir ikke hvilken proxykonfigurasjon den leser. Eldre yum, DNF og DNF5 har ulike implementasjonsdetaljer; identifiser først den installerte pakkebehandleren i stedet for å kopiere konfigurasjonsstien til en gammel distribusjon.
For DNF fletter du proxyinnstillingen inn i den aktive hovedkonfigurasjonen:
[main]
proxy=http://proxy.example:8080Behold den eksisterende filen og bruk et tilgjengelig endepunkt; for tillatte ruter til offentlige depoter, velg en HTTP-kandidat fra HTTP-proxylisten. En localhost-proxy krever en passende lytter i samme nettverksmiljø.
DNF-referansen dokumenterer proxy_username, proxy_password og proxy_auth_method atskilt fra depotets påloggingsinformasjon. Et depotpassord kan ikke levere mellommannskontoen.
Depotseksjoner kan overstyre hovedproxien. Hvis bare ett depot avviker, undersøk den seksjonen først; når den eksplisitte proxien ikke er satt, undersøk også gjeldende miljøinndata. Bruk DNF5-referansen for den generasjonen i stedet for å anta at hver tidligere detalj videreføres.
Hold rute-feil atskilt fra pakkevalg. Å endre den forespurte pakken, slette alle metadata eller deaktivere signaturer kan ikke få en utilgjengelig lytter til å svare. Fastsett den valgte ruten og proxyautentiseringen før du handler på en senere depot- eller pakkefeil.