Hold ett APT-repositorium utenfor proxyen

Et internt pakkerepositorium bør ikke forlate kontornettverket og komme tilbake via en ekstern proxy. Du kan gi APT et vertsspesifikt unntak uten å slå av proxyen for hver nedlasting.

For eksempel kan et APT-konfigurasjonsfragment inneholde:

Acquire::http::Proxy "http://proxy.example:8080/";
Acquire::http::Proxy::packages.office.example "DIRECT";
Acquire::https::Proxy::packages.office.example "DIRECT";

Eksempelet beholder en standard HTTP-proxy og unntar den navngitte repositoriumsverten for begge de oppførte transportinnstillingene. For dens eksterne standardrute tilbyr HTTP-proxylisten kandidater når offentlige proxyer er tillatt; hold det interne repositoriet direkte. Angi en eventuell påkrevd standard HTTPS-proxy separat for å samsvare med det faktiske miljøet.

Bruk en vert, ikke en repositoriums-URL

Suffikset er et vertsnavn: ingen https://, ingen bane og ingen avsluttende skråstrek. Flere repositorier på samme vert deler dette rutingunntaket. Det er ikke en brannmurregel per mappe.

DIRECT er en APT-proxyvalgverdi, dokumentert i HTTP-transporthåndboken. Det betyr ikke «bruk et annet speil», og det endrer ikke hvilke pakker repositoriet publiserer.

Følg nedlastingen forbi dens første URL

Hvis et repositorium omdirigerer til et annet vertsnavn, har den forespørselen sin egen rutingsbeslutning. Det samme gjelder når metadata og pakkearkiver kommer fra forskjellige verter. Hold unntakene i tråd med vertene den interne tjenesten faktisk trenger.

En direkte rute trenger også vanlig tilgjengelighet og riktig sertifikattillit. Et vellykket omveivalg kan ikke få en utilgjengelig intern server til å svare.

Gå gjennom den effektive APT-konfigurasjonen etter at fragmentet er plassert i den vanlige konfigurasjonsmappen. En senere vertsspesifikk oppføring kan endre resultatet. Unngå å kopiere en nettlesers jokertegn-omveissyntaks inn i denne nøkkelen; APTs dokumenterte vertsinnstilling er det relevante grensesnittet.