Proxychains DNS: hvorfor vertsnavn får syntetiske IP-adresser
Forklar proxychains-ngs syntetiske DNS-adressetilordning, og skill mellom en intern plassholder og den faktiske destinasjonen eller utgangsadressen.
Et program under proxychains løser et vanlig vertsnavn til et ukjent adresseområde. Den adressen kan være en bokføringsverdi inne i innpakningen i stedet for et DNS-svar fra internett.
I proxy-DNS-modus kan proxychains-ng huske et vertsnavn, returnere en syntetisk adresse til programmet og senere oversette den verdien tilbake til vertsnavnet når den avskjærte forbindelsen åpnes gjennom en proxy.
Plassholderen er ikke utgangs-IP-en
Eksempelkonfigurasjonen dokumenterer proxy_dns og remote_dns_subnet. Det reserverte tilordningsområdet kan konfigureres. Det er ikke en adresse du bør forvente å pinge eller publisere som proxyens offentlige kilde.
Dette avhenger av at de relevante navneoppslags- og tilkoblingskallene avskjæres i den tiltenkte prosessen. Et program som utfører sin egen DNS via en annen mekanisme, lagrer plassholderen for senere urelatert bruk eller omgår den tilkoblede socket-banen, kan oppføre seg annerledes.
Denne begrensningen forklarer hvorfor en syntetisk adresse i en logg ikke i seg selv er bevis for at hele programmet bruker ekstern DNS riktig. På samme måte tester et separat DNS-verktøy utenfor den innpakkede prosessen ikke programmets tilordnede forbindelse.
Skill mellom programmets plassholder, den faktiske destinasjonsadressen valgt på proxy-siden og den offentlige utgangen som nettstedet ser. De tjener forskjellige formål og trenger ikke å stemme overens.
Når du feilsøker, behold vertsnavnet i notatene dine og identifiser den nøyaktige innpakkede prosessen og konfigurasjonen. Hvis du erstatter en mistenkelig plassholder manuelt, kan du miste tilordningen innpakningen trengte for å gjenopprette vertsnavnet, og gjøre en forståelig indirekte henvisning til en forbindelse til feil destinasjon.