For å velge en utgående IP eksplisitt kan to faste proxy-endepunkter være enklere å resonnere om enn en rotasjonsregel. Med 3proxy kan hver tjeneste ha en utgående kildeadresse.

Etter dine eksisterende bruker-, autentiserings- og tilgangskontrollinnstillinger kan et tjenestefragment være:

socks -i127.0.0.1 -p1080 -e192.0.2.10
socks -i127.0.0.1 -p1081 -e192.0.2.11

Disse SOCKS-lytterne er bare lokale. Erstatt dokumentasjonsadressene med adresser som er tildelt på serveren. Eksterne klienter trenger en tiltenkt privat lytter og riktig nettverks- og autentiseringspolicy, ikke en tilfeldig åpnet jokertegn-lytter.

3proxy-referansen skiller -i, adressen som vender mot klienten, fra -e, tjenestens utgående kilde. Et program velger det første eller andre endepunktet; dette lover ikke en annen IP for hver forespørsel.

Skriv ned hva hvert endepunkt betyr

For eksempel er port 1080 ment å gå ut gjennom adresse A og port 1081 gjennom adresse B. Den tilordningen gjør overraskende oppførsel lettere å undersøke enn en udokumentert pool.

Den utadrettede identiteten avhenger fortsatt av nettverket. En leverandør må tillate den valgte kilden, og ruten må returnere trafikken korrekt. Hvis oppstrøms NAT skriver om begge kildene til én offentlig IP, ser nettsteder den oversatte adressen.

En eksisterende nettlesertilkobling kan også beholde den tidligere banen etter en konfigurasjonsendring. Fastslå først at en ny tilkobling brukte den tiltenkte lytteren, og følg den deretter til det siste utgående hoppet. Å telle konfigurerte tjenesteportar alene teller ikke ulike offentlige utganger.

Relaterte artikler