Med Azure Core-generasjonen av NetworkManagementClient angir du proxykartet ved opprettelsen:

from azure.mgmt.network import NetworkManagementClient

network = NetworkManagementClient(
    credential,
    subscription_id,
    proxies={
        'http': 'http://proxy.example:8080',
        'https': 'http://proxy.example:8080',
    },
)

Behold applikasjonens eksisterende credential og subscription_id. Nøkkelen https velger HTTPS-administrasjonsmål; verdien http:// beskriver den mellomliggende lytteren. La administrasjonens endepunkt være den ekte Azure-tjenesten. En adresse fra HTTP-proxylisten hører til verdiene i proxykartet når du velger en offentlig HTTP-rute.

Velg konfigurasjonskilden

SDK-en støtter også HTTP_PROXY og HTTPS_PROXY i prosessmiljøet. Bruk dem på tjenesten, notebook-kjernen eller CI-arbeideren som bruker klienten. Det dokumenterte alternativet use_env_settings styrer om gjeldende miljøinnstillinger brukes.

Ikke bland dette opprettelsesmønsteret med gamle client.config.proxies.add-eksempler: de tilhører msrest-generasjonen.

Finn den mislykkede forespørselen

Dette kartet styrer administrasjonspipelinen. Hvis feilen oppstår under henting av et token, undersøk den støttede nettverkskonfigurasjonen til credential-objektet; det kan sende forespørselen gjennom sin egen transport før et administrasjonskall sendes.

Relaterte artikler