Med Azure Core-generasjonen av NetworkManagementClient oppgir du proxykartet ved konstruksjon:

from azure.mgmt.network import NetworkManagementClient

network = NetworkManagementClient(
    credential,
    subscription_id,
    proxies={
        'http': 'http://proxy.example:8080',
        'https': 'http://proxy.example:8080',
    },
)

Behold applikasjonens eksisterende credential og subscription_id. Nøkkelen https velger HTTPS-administrasjonsmål; verdien http:// beskriver den mellomliggende lytteren. La administrasjonens endepunkt være den virkelige Azure-tjenesten. En adresse fra HTTP-proxyoversikten hører hjemme blant verdiene i proxykartet når du velger en offentlig HTTP-rute.

Velg konfigurasjonskilde

SDK-en støtter også HTTP_PROXY og HTTPS_PROXY i prosessmiljøet. Bruk dem på tjenesten, notebook-kjernen eller CI-arbeideren som bruker klienten. Det dokumenterte alternativet use_env_settings avgjør om gjeldende miljøinnstillinger brukes.

Ikke bland dette konstruksjonsmønsteret med gamle client.config.proxies.add-eksempler: de hører til msrest-generasjonen.

Finn den mislykkede forespørselen

Dette kartet styrer administrasjonspipelinen. Oppstår feilen ved henting av et token, undersøk nettverkskonfigurasjonen som credential-objektet støtter; det kan sende forespørselen gjennom sin egen transport før en administrasjonskall sendes.

Relaterte artikler