Portere proxyutvidelser mellom Chrome og Firefox
Firefox og Chrome tilbyr utvidelses-API-er med like navn, men forskjellige konfigurasjonsmodeller. Porter rutingpolitikken, ikke bare navnerommet.
Å gi chrome nytt navn til browser er ikke en fullstendig port av en proxyutvidelse.
Chromens konfigurasjon for fast server bruker et modus- og regler-objekt. Firefox tilbyr sitt eget grensesnitt for globale proxyinnstillinger og et proxy.onRequest-API per forespørsel. Lignende navn gjør ikke inndataobjektene deres utbyttbare.
Begynn med politikken du vil uttrykke: ett fast endepunkt, en PAC-konfigurasjon eller en rute som velges separat for hver forespørsel. Bruk deretter grensesnittet som er dokumentert for hver nettleser.
Firefox' lytter per forespørsel kan returnere proxyinformasjon fra utvidelseskoden. Den krever proxy-tillatelsen og riktig vertstilgang for avskjærte forespørsler. Det er et annet design enn å kopiere et Chrome-innstillingsobjekt for fast server og håpe at nettleseren gjenkjenner hvert felt.
Sjekk også den støttede Firefox-versjonen og manifestkravene. Gamle eksempler som bruker proxy.register() beskriver et tidligere API og bør ikke være grunnlaget for en gjeldende utvidelse.
Hold delte politikdata atskilt fra nettleserspesifikk tilpasning. Tester og diagnostikk bør vise ruten som velges for en destinasjon i hver nettleser, inkludert et bevisst direkte resultat. Et gyldig manifest og et API-kall uten feil er bare begynnelsen.