En selvhostet Azure Pipelines-agent kan ha proxyomgåelsesregler i en .proxybypass-fil i rotmappen sin. Hver linje er et ECMAScript-regulært uttrykk som matches mot en URL.

For eksempel kan en regel for én intern feed-vert se slik ut:

^https?://packages[.]internal[.]example(?::[0-9]+)?(?:/|$)

Uttrykket matcher HTTP- eller HTTPS-URL-er for den verten, med en valgfri numerisk port. Grensen etter vertsnavnet hindrer også samsvar med et lengre navn som packages.internal.example.other-domain.

Dette er agentinstallasjonens fil, ikke en fil som vilkårlig er plassert i kildekodeutsjekkingen. Syntaksen skiller seg også fra en kommaseparert NO_PROXY-verdi. Kopiering av et skalljokertegn som *.internal.example til et felt for regulære uttrykk bevarer ikke samme betydning.

Identifiser deretter hvem som laster ned pakken

Agentens innebygde kilde- og artefaktoperasjoner bruker dens proxykonfigurasjon. Oppgaver kan hente eksponert proxyinformasjon gjennom oppgavebiblioteket og bruke den på sine egne HTTP-klienter.

En oppgave som kaller en ekstern NuGet-, dotnet- eller curl-prosess introduserer enda en forbruker. Bekreft hvordan oppgaven gir verktøyet proxy- og omgåelsesinnstillinger. En korrekt agentregel beviser ikke at enhver uavhengig pakkeklient har lest den.

Behold den interne feed-URL-en i den diagnostiske posten, inkludert skjema og port. Test regelen mot URL-en som kontaktes, og undersøk deretter oppgave- eller klientkonfigurasjonen som er ansvarlig for forespørselen.

Relaterte artikler