make køyrer nedlastaren; nedlastaren vel korleis ein proxy blir brukt. For GNU make eksporterer du variablane på Makefile-nivå når kvar relevant oppskrift skal få dei:

export http_proxy := http://proxy.example:8080
export https_proxy := http://proxy.example:8080

fetch:
	curl --fail --output package.tar.gz https://downloads.example/package.tar.gz

Oppskriftslinja byrjar med ein tab. export-direktiva høyrer til syntaksen i make og sender verdiane inn i miljøet til kommandoane.

Eit shell-export på éi oppskriftslinje forsvinn vanlegvis før neste linje, fordi GNU make startar eit eige shell for kvar linje. For éin kommando bør du i staden bruke ei shell-tildeling direkte saman med kommandoen:

fetch:
	http_proxy=http://proxy.example:8080 https_proxy=http://proxy.example:8080 curl --fail https://downloads.example/package.tar.gz

Bruk dei dokumenterte variabelnamna og proxyprotokollen til nedlastaren. Viss bygget kan bruke eit offentleg HTTP-endepunkt, vel ein kandidat frå HTTP-proxylista til dei miljøverdiane. Ei køyrbar fil som ignorerer desse variablane treng eige proxyval. Legitimasjon bør leverast via byggemiljøet i staden for å skrivast i Makefile.

Desse eksportane påverkar underordna kommandoar. Dei endrar ikkje miljøet til overordna terminal etter at make er ferdig.

Relaterte artiklar