faye-websocket eksponerer et proxy-alternativ på Client-konstruktøren. Send det før tilkoblingen starter:

const WebSocket = require('faye-websocket');

const socket = new WebSocket.Client(
  'wss://service.example/socket',
  [],
  { proxy: { origin: 'http://proxy.example:8080' } },
);
socket.on('error', error => console.error(error.message));

Den første URL-en identifiserer WebSocket-tjenesten. proxy.origin identifiserer HTTP-mellomleddet. For en tillatt offentlig WSS-test uten proxy-legitimasjon tilbyr HTTP-proxylisten adresser for denne opprinnelsen; verifiser tilgangen til det faktiske WebSocket-endepunktet. Biblioteket dokumenterer origin som det påkrevde proxy-alternativet og støtter også proxy-spesifikke headere og TLS-konfigurasjon.

Den tomme matrisen er underprotokollisten, ikke en proxyliste. Oppgi applikasjonens underprotokollnavn der når tjenesten krever dem.

Dette konfigurerer Faye-klienten som koden oppretter. Hvis en annen SDK eier WebSocket, bruk en SDK-støttet måte for å oppgi tilkoblingsalternativene. Å opprette denne separate sockelen endrer ikke SDK-ens eksisterende tilkobling.

Relaterte artikler