Omgå Mercurial-proxyen: hvorfor http_proxy.no kan bli ignorert

En Mercurial-proxy kan fortsatt være standard for eksterne repositorier mens interne verter går direkte. For en offentlig HTTP-rute velger du vert og port fra HTTP-proxylisten for standardendepunktet:

[http_proxy]
host = proxy.example:8080
no = hg.internal.example,localhost
always = false

Verdien no er en kommaseparert liste over vertsnavn. Mercurial dokumenterer always=true som å tvinge proxybruk også for localhost og oppføringene på den listen. Å legge en vert til no mens denne overstyringen beholdes kan derfor la ruten stå uendret.

For én kjøring overstyrer du de relevante verdiene uten å skrive om konfigurasjonen:

hg --config http_proxy.always=false    --config http_proxy.no=hg.internal.example incoming

Repositoriets konfigurerte standardbane må faktisk navngi den verten. Dette eksempelet erstatter no-verdien for kommandoen; ta med andre nødvendige oppføringer hvis den kjøringen også trenger dem.

Bruk hg config --source for å finne de gjeldende innstillingene når bruker-, repositorie- og systemkonfigurasjon ikke stemmer. Fjern passord før du deler den utskriften.

Disse kontrollene gjelder nettbasert repositorietilgang. Et ssh://-repositorium bruker en annen transport. Direkte HTTP-ruting trenger fortsatt en nettverksbane og repositoriets egne påloggingsdata.