Hvilken IP bør du tillate på en proxyserver?
Tillat kildeadressen proxyen faktisk ser. En bærbars private LAN-adresse er vanligvis ikke den offentlige kilden ved en ekstern forbindelse.
Bruk kildeadressen proxyen ser på den innkommende forbindelsen. Den bærbares wifi-adresse er ikke nødvendigvis den adressen.
En bærbar med privat adresse 192.168.1.20 kan for eksempel nå en ekstern proxy gjennom en NAT-ruter. Proxyen ser vanligvis den oversatte offentlige kilden, så en regel for den private adressen treffer ikke. På en privat vei som bevarer adressen, kan samme private adresse derimot være helt riktig.
Bekreft observasjonen ved proxyens inngang: se på tilkoblings- eller tilgangsloggen hvis du driver den, eller bruk den administrerte tjenestens dokumenterte metode for klientadressen. En IP-kontrollside i nettleseren gir bare sammenheng, fordi den kan gå en annen rute. Test det faktiske programmet og veien; en annen proxy, VPN eller nettverksendring kan endre kilden.
Flere enheter kan dele én oversatt adresse. En IP-regel identifiserer en nettverkskilde, ikke en enkelt bruker; avgjør derfor også om autentisering trengs. Endres kilden, ordne en støttet oppdateringsprosess eller autentiseringspolicy i stedet for å åpne tjenesten for alle adresser.
Kontroller ved bruk regelens plassering og endelig standardavvisning i den installerte proxyversjonen, og test deretter tillatte og avviste kilder. Squids tilgangsrekkefølge kan for eksempel gjøre en senere begrensning virkningsløs. Kildetillatelse og mål-/porttillatelse er separate beslutninger; riktig klientadresse krever ikke tilgang til alle mål.