Bruk navnet på nettverkstjenesten i macOS-proxykommandoer

en0 identifiserer en nettverksenhet. Wi-Fi er vanligvis navnet på en konfigurert nettverkstjeneste. En proxykommando som ber om et tjenestenavn, forventer den siste typen identifikator.

Start med navnene maskinen faktisk har:

networksetup -listallnetworkservices

Bruk det fullstendige tjenestenavnet fra den utskriften. Det kan være Wi-Fi, et beskrivende navn på en USB-adapter eller et navn noen har tildelt lokalt. En deaktivert tjeneste kan være merket med en stjerne i listen; den markeringen er ikke en del av navnet som skal kopieres.

For en eksempeltjeneste med navnet Office Ethernet ser oppsett av en HTTP-proxy slik ut:

networksetup -setwebproxy "Office Ethernet" proxy.example.internal 8080

Anførselstegnene bevarer mellomrommet i tjenestenavnet. Proxyvertsnavnet og porten er separate argumenter. Erstatt dem med de virkelige verdiene; for en test som tillater offentlige HTTP-endepunkter, leverer HTTP-proxylisten kandidater. Bruk rettighetene som administrasjonspolicyen på maskinen krever.

Å sette opp den tjenesten konfigurerer ikke en annen tjeneste bare fordi begge kan nå internett. En Mac med Ethernet og Wi-Fi tilkoblet kan ha flere relevante konfigurasjoner. Kontroller tjenesten som bærer forbindelsen til den berørte applikasjonen før du bruker den samme endringen andre steder.

Hold også de protokollspesifikke innstillingene atskilt. En nettproxyinnstilling, en proxy for sikre nettmål, en SOCKS-proxy og en automatisk PAC-URL er forskjellige konfigurasjonsoppføringer. Å endre HTTP-oppføringen beviser ikke at alle de andre skal slås på eller av sammen.

Apples eldre kommandoreferanse for Remote Desktop skiller allerede mellom nettverkstjenester i disse kommandoene. På maskinen som administreres, bruk networksetup -help for å bekrefte de tilgjengelige alternativene og deretter kontroller den tiltenkte tjenesten i nettverksinnstillingene. En enhetsidentifikator fra en grensesnittliste erstatter ikke valget av den tjenesten.